Jeg har kommet fram til at jeg ikke har noe mer å si i naturbloggen. Sjølsagt har jo ikke jeg personlig sagt absolutt alt som trenger å sies i den offentlige miljø-og-naturdebatten, det ville vært temmelig infantilt å påstå, men noen har sagt det som trenger å sies; og da er ikke behovet der for at jeg skal si det samme en gang til.
Jeg tror at blogging generelt, og ikke nødvendigvis akkurat min blogging, påvirket stortingsvalget 2009 ganske mye; selv om ingen journalist eller politiker noensinne vil innrømme dette, og selv om ingen forsker med karrieren kjær vil ta tak i det.
Nå er valget historie, og gleden over å se FrP bli snytt for nøkkelen til regjeringskontorene, blir ganske så effektivt dempet av at oljepartiet Ap vant valget suverent. I dramaet videre kommer alt ann på SV - all den tid vi alle vet at Ap vil ha oljeutbygging i nord så fort som det er mulig. Håpet for naturfolket her i landet er at Ap tross alt må gi SV en seier i noe, for ellers har jo ikke SV noen verdens ting å oppnå i regjeringsdeltakelsen. Plain logic mi-lads.
Siden det er utenkelig at Ap og Sp vil gi SV medhold i fri innvandring og fri kriminalitet, og antakeligvis ikke vil legge forsvaret ned, eller dra de norske militærstyrkene ut av Afghanistan, så må det vel bli en oljeseier i nord, tross alt?
SV kan vel ikke svelge nederlag i alt? La oss håpe det, men likevel forberede oss på at det hele kan ende opp med sivil ulydighet.
Det blir vårt Alta, dette her. Lofoten og Vesterålen skal ikke ødelegges av oljemafiaen uten motstand.
Det kan ved første øyekast virke som om bloggingen i Norge er død. Fra en kort blomstring i tidsrommet 2006-2008 er det nå, ifølge mainstream media og diverse mediaeksperter iallefall, over og ut, empty box, finito finale.
Men bloggingens død er absolutt diskutabelt, og dermed ikke nødvendigvis et fakta.
Nettavisene i landet har jo faktisk antatt en stadig mer bloggliknende fremtoning. Journalistene, som privatpersoner, fremheves i mye større grad enn det som var vanlig før, gjerne med gilde bilder av journalistens ansikt i artiklene.
Nettavisene antar personlige vinklinger om ymse tema, der fokuset er flyttet vekk fra godt journalistisk håndverk, til det å sette sammen andres artikler i en morsom og uformell tone. Problemet med den nye bloggpregede journalistikken er, slik jeg ser det, at objektiviteten ofres; og heeey: var det ikke nettopp det vi bloggere alltid fikk sånn tyn for? For den nye journalistikken stammer jo helt opplagt fra bloggosfæren; det er kjemisk renset for tvil.
At journalistene nå ofrer både sakligheten og grundigheten, til fordel for en fremheving av sin egen person og sin kokette fortreffelighet, er faktisk en litt bekymringsverdig utvikling. For mens bloggerne alltid hadde en litt satirisk tone, der man gjerne omtalte seg sjøl i tredjeperson og lo godt av seg sjøl og andre, så gjør mainstream media fortsatt krav på å bli tatt gravalvorlig slik som før.
Under Gudmund Hernes (still remembering him anyone?) ble kommandohumanismen innført i Norge; meningsdannelsen skulle heretter styres inn i barnas hoder via Stortinget, fordi dette var, visstnok, mest demokratisk.
Og Kristelig Folkeparti og homsene har jo startet på ordkrigen sin igjen.
Det er Norges sikreste vårtegn. Klimaendringens konsekvenser vil ikke gjøre forskjell på hverken politikere eller homofile. Men det forstår nok ikke de to grupperingene. Manglende fokus, sier nå jeg. Stem Kystpartiet. For naturen.
Climate change explained - the impact of temperature rises av Mark Lynas, The Guardian, tirsdag 14. april 2009
Under 2 grader
Havisen i arktis forsvinner, isbjørnen blir hjemløs og jordens
energibalanse forandres dramatisk når reflekterende is erstattes av
mørkere havoverflate i sommermånedene.
Ventes nå i 2030 eller før.
Tropiske korallrev gjennomgår alvorlige og gjentatte
blekningsepisoder på grunn av varmere sjøvann, som dreper de fleste
korallene, og gir et hammerslag til det marine artsmangfoldet.
Tørkeepisoder spres gjennom subtropene, akkompagnert av hetebølger
og intense skogbranner.
Verst rammet er Middelhavsområdet, det
sørvestre USA, Sørafrika og Australia.
2-3 grader
Sommerlige hetebølger som den i Europa i 2003, som drepte 30.000
mennesker, blir årlige hendelser.
Ekstem tørke med temperaturer helt
opp på 40-tallet i Sør-England.
Amazonas-regnskogen krysser «vippepunktet» der ekstrem hete og
mindre nedbør gjør skogen utsatt - store deler brenner og erstattes av
ørken og savanne.
Oppløst CO2 gjør havene stadig surere, ødelegger gjenværende
korallrev og slår ut mnge planktonarter som danner grunnlaget for den
marine næringskjeden.
Flere meters stigning i havnivået er nå
uunngåelig fordi Grønlands iskappe forsvinner.
3-4 grader
Bre-og-snøsmelting i verdens fjellkjeder utarmer
ferskvannsstrømmene til lavtliggende byer og jordbruksland.
Mest rammet
er California, Peru, Pakistan og Kina.
Global matproduksjon trues da
viktige kornkamre i Europe, Asia og USA lider under tørke, og
hetebølger reduserer avlingenes toleranse.
Golfstrømmen svekkes betydelig.
Nedkjøling i Europa er lite
sannsynlig på grunn av global oppvarming, men havstrømmene endrer
værmønstre og fører til større havnivåstigning enn gjennomsnittet i
Øst-USA og Storbritannia.
4-5 grader
Enda et vippepunkt får massive mengder metan - en potent drivhusgass
- til å slippe ut når den sibirske tundraen smelter, noe som gir økt
global oppvarming.
Mye av bosetningen i Sør-Europa, Nord-Afrika,
Midtøsten og andre subtropiske områder blir umulig som følge av ekstrem
varme og tørke.
Sivilisasjonens fokus flyttes mot polene, der
temperaturene holder seg kjølige nok for avlinger, og nedbøren
fortsetter - om enn med alvorlige oversvømmelser.
All havis er borte
fra begge polene.
Fjellbreene er forsvunnet i Andes, Alpene og Rocky
Mountains.
5-6 grader
Globale gjennomsnittstemperaturer er nå høyere enn på 50 millioner
år.
Arktis har langt større temperaturøkninger enn gjennomsnittet -
opptil 20 grader - noe som betyr at hele Arktis nå er isfritt året
rundt.
Mesteparten av tropene, subtropene og selv lavere tempererte
soner er nå for varme for bosetning.
Havnivåstigningen er nå rask nok
til at kystbyer verden over for det meste forlates.
6 grader og over
Fare for «løpsk oppvarming», kanskje ansporet av utslipp av
metanhydrater fra havene.
Kan jordoverflaten bli som Venus, totalt
ubeboelig?
Det meste av livet i havet er vekke.
Flyktninger holder seg
helt og holdent til høytliggende områder og til polarområdene.
Menneskelig bosetning er drastisk redusert.
Kanskje er 90% av artene
utdødd, noe som grenser til de verste utryddelsesepisoder i jordens 4,5
milliarder år lange historie.
Mark Lynas er forfatter av boken «Seks grader: Vår fremtid på en varmere klode»
Ved å klikke deg inn på lenka over her, så kan du lese et flott inspill i fra Rune Aanderaa. Havet er også natur, sier han. Og han har evig rett i det.
Ja jeg vet; det er provoserende når folk vil ha deg til å stemme på ditt eller stemme på datt.
Men det er ikke til å unngå heller da; at folk som har en oppriktig mening om hva som er riktig og hva som er galt her i verden, forsøker å påvirke hvilke mennesker som skal vinne stortingsvalget på vegne av sine parti og sin filosofi.
Fra et natur-og-miljøperspektv er det stortingsvalget som teller, og ikke i den samme sterke grad det norske kommunevalget.
Selvsagt kan vi alle påvirke det kommunale nærmiljøet vårt i en positiv eller negativ retning, men i forhold til samferdselspolitikk, energipolitikk (inkludert oljepolitikk) og lovregulering, så tas alle de tunge avgjørelsene dessverre på det norske stortinget.
Jeg er bekymret for naturen og miljøt; og ikke bare naturen i Norge men i hele verden.
Jeg tror ikke jeg er alene om å ha denne bekymringen.
John Lennon sa engang "give peace a chance" - gi freden er sjanse.
Han sa dette på en oppgitt og trett måte, men heldigvis så viste det seg at han ikke var så alene om å ha disse tankene som det den respekterte musikeren først trodde.
Uten enhver sammenlikning forøvrig, så tror jeg at jeg vil vri litt på disse velkjente ordene.
Gi naturen en sjanse
Jeg skal ikke påstå at jeg sitter inne med den fulle og totale oversikt over alle de norske partienes miljørelaterte standpunkter i den minste detalje; for det gjør jeg faktisk ikke.
Med det forbehold om at listen muligens ikke er fullkommen eller fullstendig, så vil jeg forsøke meg på å liste opp de norske partiene som jeg oppfatter som miljøvennlige.
Når du åpner ei avis i Norge, og alle dagens tallrike voldtekter står skrevet om i detaljer for å sanke annonseinntekter for avisens aksjonærer; så legg da merke til et besynderlig fakta.
Alle de voldtatte 18-årigene blir alltid omtalt som kvinner, mens de som voldtok dem (gjerne i samlet flokk) alltid omtales som "gutter" i avisa; dette helt uavhengig av deres alder.
Den lille befolkningen på Påskeøya. De hogget ned all skogen på øya si. Dette førte til errosjon av matjorda. Som igjen førte til matmangel.
Matmangelen kunne ikke avhjelpes med fiske. Alle trær var jo hugget ned. Ingen båter kunne derfor bygges. Flukt var umulig.
Mye av de sparsommelige ressursene gikk med til religiøse formål. Uten at gudemaktene lot til å ville hjelpe til av den grunn. Ressursmangelen førte til krig. Krig økte heller ikke velstanden på øya.
The magic question:
Hva tenkte de på, da de hugget ned øyas SISTE tre?
- Vitenskapen finner løsninger? - La oss shoppe? - Fuck you! Det er mitt tre og min eiendom! - Gudemaktenes vilje skjer alltid, uansett hva vi gjør selv? - Se en pen dame? - Skål?
Uansett svaret - Det var ikke så lurt å fjerne den skogen.
Bloggeren Tor Ø. Barstad viser i ett blogginnlegg at mennesker oftest er ganske empatiske; men da empatiske i forhold til enkeltmennesker og enkeltsaker, og ikke i forhold til statistikk og kalkyler.
Antageligvis skyldes dette fenomènet vår genetisk arv i fra steinaldersamfunnet, og der er lite å gjøre med genene våre skulle jeg mene.
Bloggeren Deathdealer har mange ganger tidligere tatt til orde for å tilnærme seg politikken gjennom fokus på enkeltmennesker og enkeltsaker; og dette fordi systemfeil slik kan utbedres bedre og mer treffsikkert enn gjennom den vanlige fokus vi ser på kalkyler og statistikk.
I middelalderen trodde faktisk flertallet av politikerne våre på at jorda var flat, men vitenskapelige fakta har aldri på noe tidspunkt i historien latt seg påvirke det aller minste av hva norske politikere tror på.
Hurra alla snälla barn
